Det er sikkert mange pårørende til rusavhengige som gjenkjenner ovenforstående spørsmål. Ens nærmeste har atter engang skadet seg selv og sine nære gjennom et umåteholdent rusinntak over flere dager. Trusler blandet med tårer og bebreidelser øses nå ut over misdederen. Vedkommende sitter skyldbetynget og lover, at nå er det er slutt. I morgen søkes det profesjonell behandling med målsetningen: rusfrihet.
På sosiale medier får denne type beslutninger massevis av likes, hjerter og oppmuntringer, som følges opp etter kort tid med statusmeldinger som «nå er jeg endelig i behandling, det er fantastisk å være rusfri». Deretter hyppige begeistrede oppdateringer om det gode rusfrie liv til vedkommende plutselig ikke lengere skriver noe og heller ikke svarer på meldinger.
Om kaker og slankekurer
Vi er mange, som har prøvd diverse slankekurer for å bli kvitt buler på magen og andre upassende steder. Man legger en minutiøs plan, handler påpasselig inn, veier og teller kalorier. Ungår sukker og fett – og er konstant sulten og sukkerhungrig. Så blir du invitert på barnebursdag til et barn i den nærmeste familie – avbud ikke en mulighet. For å være på den sikre siden propper du deg med smaksløs slankemat før avreise. Men akk… du vil vel ikke fornærme vertskapet + barn som har stått hele dagen og forberedt småkaker og Othellokake – så du lar deg presse til et lite enkeltstykke. Åh – du hadde glemt hvor fantastisk godt det smaker, og du er jo så sulten. Et lite stykke blir plutselig til tre større stykker. Når erkjennelsen endelig innfinner seg som en klump i halsen, overmannes du av skyldfølelser og selvbebreidelser, som må bedøves med mere kake. Og innen du har sett deg om, har du konsumert resten av Othelloen. Det var vel også en dum ide med den slankekuren, du er jo godt tilfreds med dine kurver. Egentlig vil du jo helst være solidarisk med kvinner som ikke lar seg diktere av urealistiske vektidealer. Så du spiser meget og godt de neste tre uker, inntil du veier mere enn du gjorde sist gang du var på slankekur. Og så må du på den igjen.
«Abstinence violation effect»
Utrykket er vanskelig å oversette til norsk, men betyr noe i retning av «virkningen av å bryte et avholdenhetsløfte». Det var Alan Marlatt og Judith Gordon som gjorde utrykket kjent i deres banebrytende bok ”Relapse Prevention. Maintenance Strategies in the treatment of Addictive Behaviors» i 1985. «Abstinence violation effect» kan forstås og beskrives ved hjelp av to dimensjoner. En følelsesmessig påvirkning og en attribuerende komponent (hvordan man ser seg selv). I situasjonen med kaken oppleves en indre konflikt. Mitt selvbilde før kakeplyndringen avspeilet en kvinne med vilje og selvkontroll, som ville være fit og tynn «fordi du fortjener det». Kakespisingen motsa mitt idealiserende bilde, og min indre konflikt medførte ubehag, skyld, skam og håpløshet. Ubehagelige følelser, som ble forsøkt dempet med mere kake. Synet på meg selv ble utfordret og jeg hadde kun meg selv å bebreide. Tanker om å ha «ryggrad som en meitemark» og «nå er alle dagene med sult og savn gjennomlevet til ingen verdens nytte», bekrefter mitt selvbilde som en tykk, selvdestruktiv person med dårlig selvverd.
I sykdommens vold
I de situasjoner hvor avholdenhetsløftet ikke gjelder overvekt, men et løfte til familie og venner om å eksempelvis ikke drikke alkohol. Vil følelser av svik og skam være overveldende, selv om jeg kun drakk en enkelt øl. Marlatt og Gordon peket på at forestillingen om selvkontroll er avgjørende for hva som etterfølgende skjer i en slik situasjon. Hvis den det gjelder føler at han/hun er i stand til å utøve innflydelse på sin adferd, har vedkommende en reel mulighet til å stoppe etter den ene ølen, før situasjonen utvikler seg. Hvis personen på den andre siden er overbevist om eksistensen av «kontrolltap» i forbindelse med rusbruk eller overbevisninger om å lide av en uhelbredelig og ukontrollerbar sykdom, er det store sjanser for at rusepisoden vil eskalere. Et enkelt rusinntak baner dermed vei for en selvoppfyllende profeti som handler om kontrolltap, kronisitet og maktesløshet. Kombinasjonen av uutholdelige skamfølelser og opplevelsen av maktesløshet kan i visse tilfeller medføre at vedkommende ruser seg til forgiftning og i enkelte tilfeller til døden inntreffer.
Slankekurer virker ikke
Blant ernæringsforskere er det enighet om at slankekurer ikke virker på varig vekttap (Mann et al., 2007). I stedet anbefales daglige og vedvarende mindre livsstilsendringer, som for eksempel å droppe sukker i kaffen. Man bør altså gjøre flere mindre justeringer over en lengere periode. Slik at veien til et vekttap ikke blir et enten-eller, og slik at det ikke blir en katastrofe om man en enkelt dag likevel har sukker i kaffen. Men hvordan kan vi overføre lærdommen fra slankekurer til rusfeltet med henblikk på å unngå fatale følger av «abstinence violation effect»? Vi vet jo allerede fra flere studier at abstinensbasert behandling rommer en høy risiko for overdoser og skader i forbindelse med at rusbruken gjenopptas, ikke minst når det gjelder opiatavhengige (Ravndal & Amundsen, 2010).
Men håp og støtte da?
Enkelte, også fagfolk på rusfeltet, mener at å avgi løfter om rusfrihet ikke bare motiverer, men også betinger oppnåelsen av rusfrihet. Av de samme advokeres det for at man skal støtte og oppmuntre personer, når disse erklærer at de «vil bli rusfrie». Men, når man roser og støtter en person på bakgrunn av bestemte forutsetninger, har man også retten til fordømmelse når vedkommende ikke oppfyller disse betingelser. Vi vet at det ikke er lett for et menneske å be om hjelp og støtte i sårbare situasjoner, spesielt ikke om man både forventer bebreidelser og skammer seg over å ha inntatt rusmidler «igjen». Virkningen av å bryte et avholdsløfte kan derfor være fatal for den enkelte og medføre at vedkommende fjerner seg fra viktig hjelp og støtte. Derfor er det kanskje en god ide om pårørende, venn eller fagperson støtter sine pasienter og sine kjære – uten å gjøre støtten betinget av løfter eller planer om rusfrihet.
Referanser
Mann, T., Tomiyama, A. J., Westling, E., Lew, A. M., Samuels, B., & Chatman, J. (2007). Medicare’s search for effective obesity treatments: diets are not the answer. Am Psychol, 62(3), 220-233. doi:10.1037/0003-066x.62.3.220
Marlatt, G. A., & Gordon, J. R. (1985). Relapse Prevention. Maintenance Strategies in the treatment of Addictive Behaviors. (G. A. Marlatt & J. R. Gordon Eds.). New York: Guilford.
Ravndal, E., & Amundsen, E. J. (2010). Mortality among drug users after discharge from inpatient treatment: an 8-year prospective study. Drug and Alcohol Dependence, 108(1), 65-69.