Jon Olsen er skribent og styremedlem i Foreningen tryggere ruspolitikk
Fordommer og frykt mot narkotika har gitt norske rektorer fri adgang til å stigmatisere sine elever. Signaler fra politisk hold vitner om at den ulovlige praksisen vil fortsette.
Elever på videregående skole i Norge skal ha samme ytringsfrihet som alle andre. Ytringsfriheten er en grunnleggende menneskerettighet, og en fundamental del av norges demokrati og rettsstat som kommer til uttrykk i Grunnloven § 100.
Likevel har denne høsten vært preget av saker der ungdom sensureres, kastes ut eller utsettes for ulovlige urinprøvekontroller på norske videregående skoler. Skolen skal være en arena der ungdommen skal føle seg trygg, men den passive responsen fra politisk hold har de siste ukene skapt usikkerhet rundt ungdommens rettssikkerhet.
I november ble Fremskrittspartiets ungdom (FpU) kastet ut fra Tangen VGS i Kristiansand, etter at de benyttet en hjemmelaget plakat som inviterte til debatt om legalisering av cannabis. Dette ble fjerde hendelse der et politisk ungdomsparti har blitt nektet å fremme dette budskapet på norsk skole siden 2019. Da var det knapt gått et år siden Unge Venstre ble fysisk hindret i å fremme samme budskap på Tromsdalen videregående i Tromsø, februar 2020. Hendelsen medførte store presseoppslag, og de andre ungdomspartiene på stedet valgte å avbryte debatten, før Unge Venstre senere stilte på pressekonferanse med teip over munnen. Saken medførte en beklagelse fra fylkesutdanningssjef Børre Krudtå. Det er derfor forunderlig at dette kan gjenta seg.
På Tangen VGS ble det henvist til Opplæringslovens § 9-6. om reklame i skolen, en paragraf som skal beskytte elever mot «reklame som påvirker elevers holdninger, atferd og verdier». En slik tolkning av lovverket vil åpne for at lovverket kan benyttes til å forby alle slags ytringer. Tolkningen ble fremholdt av Utdanningsdirektør i Agder, Arly Hauge og medførte kritikk fra Venstres stortingsrepresentant Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) som ba statsråden gripe inn mot utdanningsdirektøren. Svaret som kom fra kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) var særdeles tvetydig og Thorsvik var forståelig ikke fornøyd.
Det å mene at cannabis bør reguleres, slik som den nye regjeringen i Tyskland nå går inn for, er tilsynelatende en forbudt mening for norske elever. Cannabis er landets mest brukte illegale rusmiddel, og tematikken knytter også hendelsene til en annen aktuell og langt mer alvorlig sak om norske elevers rettssikkerhet, som utrolig nok har fått vel så lite medieoppmerksomhet.
På Borgund skole i Ålesund har skolens administrasjon rutinemessig tatt urinprøve av elevene for å opprettholde skolens regelverk mot narkotika. Praksisen har aldri vært lovlig, men har pågått uforstyrret i minst 15 år og trolig rammet hundrevis av elever ved skolen. Både elever som testet positivt og elever som ikke har godtatt testingen har blitt utvist fra skolen. Flere forteller at praksisen har rammet dem hardt. Skolen har hatt et eget rom merket “Prøvetaking” designert til urinprøvene, og har fortsatt med den ulovlige praksisen selv om de fra Fylkeskommunen fikk eksplisitt beskjed om å slutte med denne i 2020.
Til tross for dette vet ikke skolen hvor mange som er testet. Vi ser ingen innlegg fra opprørte foreldre eller lærere fra andre skoler. Ingen av instansene ansvarlige for tilsyn vil kartlegge ofrene, eller hvorvidt andre skoler følger samme praksis. Kunnskapsministeren har gitt et syltynt svar der det henvises til Utdanningsdirektoratet. Udir har foreløpig nøyd seg med å henvise til regelverket. Kunnskapsdepartementet har sagt at de vil “sørge for at informasjon om regelverket er lett tilgjengelig”. Utover dette er det ikke varslet noen som helst form for oppfølging fra ansvarlige myndigheter. Lovbrudd begått mot elever over flere tiår vil altså ikke medføre videre undersøkelser. Ville noe slikt kunne skje om ofrene var voksne?
Bakgrunnen for kontrollene på Borgund VGS skal blant annet ha vært rykter. Etter all sannsynlighet ville derfor en elev som ytret at cannabis bør legaliseres blitt oppfattet som en bruker og påkrevd kontroll eller utvisning. Det fremstår tydelig av norsk skoleungdom ikke har rettsvernet de har krav på.
Skolens kontrollpraksis er avdekket av frivillige aktivister på Twitter under emnefanen #narkotwitter. Aktivisten NI-TECH har her også kartlagt at mange andre norske skoler følger samme ulovlige praksis. Informasjonen er sendt til Udir, uten at noen oppfølgning er varslet.
Men det blir verre. På Borgund VGS stilte skolens elevråd spørsmål til rektor 18. oktober om lovligheten ved praksisen, i etterkant av at daværende kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby gjorde det klart at den var ulovlig. Elevene fikk ikke svar, og skoleledelsen hadde «ikke rukket» å komme tilbake med et svar før VG tok kontakt i slutten av november. Dette vitner om at saken ikke tas på alvor.
I september ble det endelig klart at norsk politi omsider avslutter praksisen med tilfeldige kontroller ved hjelp av narkohund på norske skoler. Elevorganisasjonen jublet fortjent, men skolen fremstår altså stadig som en arena der maktovergrep mot ungdom får finne sted med både godkjenning og initiativ fra mange av landets rektorer. Og der anti-narkotikabudskap gjerne følges opp av ivrige foresatte, har denne saken blitt møtt av øredøvende stillhet fra landets foreldre. Elever ved Borgund har i ukene etter avsløringen delt historier med eksempler på hvordan denne stigmatiserende kontrollvirksomheten har rammet mange, og særlig de med behov for støtte har blitt utstøtt. Svært mange spørsmål er stadig ubesvarte i saken.
Hvordan kom praksisen i gang? Hvordan kunne det pågå så lenge? Vil praksisen opphøre?
Og hvorfor ble det ikke oppdaget? I likhet med NNPF-saken som fikk mye oppmerksomhet i vår, ble også kontrollvirksomheten ved Borgund først dokumentert av frivillige aktivister. Det samme gjelder dokumentasjonen om andre skoler med ulovlig praksis, som nå foreligger. Et sentralt spørsmål er hvordan dette begynte, og mye tyder på at politiet her har spilt en rolle i samarbeid med skolene. På Borgund har skolen også blitt bedt om å utføre urinprøvetesting for bl.a. kriminalomsorgen. Hvorvidt skolene er anbefalt en slik praksis av politiet bør undersøkes av direktoratet, men dette fordrer at rettssikkerheten til norske elever blir tatt på alvor.
Partiet til kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) tok villig imot råd fra NNPF og andre i norsk politi om å skrote rusreformen. Reformen kunne medført at ungdom og andre utsatte grupper ville ha lettere for å kunne snakke ærlig om sin rusbruk. Om politiet i tillegg har samarbeidet med skolene om praksisen, er skandalen større enn ventet.
Det er påfallende at den ferske ministeren ikke er mer ivrig etter å ta tak i dette massive overgrepet mot norske elever. Så lenge ingen bestrider at loven er brutt er det vanskelig å forstå at ingen oppfølgning vil finne sted. Uten oppfølging står saken som en bekreftelse på at norsk skoleungdom mangler grunnleggende beskyttelse, og at fremtidige overgrep mot gruppen vil gå upåaktet hen.
Kronikken sto på trykk i Dagbladet den 18. desember 2021 og er gjengitt her med forfatterens tillatelse .